top of page
Bestandsplan for elgforvaltning 2022-2024

Bestandsplan for Evenes bestandsplanområde som omfatter hele Evenes kommune er godkjent av Viltfaglig Utvalg i Evenes kommunen i møte den 17.08.2022.

Pdf-fil kan lastes ned her: Bestandsplan 2022-2024

 
Planperiode

Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2022 til og med 2024. 

Bestandsplanområdet 

Evenes bestandsplanområdet omfatter følgende elgvald:

  • Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Lakså/Dragvik/Leiros, Liland sør og Liland nord. Alle i Evenes kommune.

  • Indre Evenes, som består av Indre Evenes Grunneierlag (gnr 26, 27, 28 og 93) og Bergvik/Strand(gnr 23, 24 og 25). Alle i Evenes kommune.

  • Østre Evenes, som består av Forra grunneierlag (gnr 31), samt Botn (gnr 29), Botnmark (gnr 30) og 
    Veggen (gnr 1). Alle i Evenes kommune.

Arealet som inngår i Evenes bestandsplanområdet er vist i kartutsnitt og utgjør et tellende areal på 199.726 da. Figuren ovenfor viser arealet til de enkelte valdene samt hvilke jaktfelt som inngår i disse

Planforutsetninger

Den langsiktige målsettingen er å få en elgbestand med optimal produksjon og avkastning sett i forhold til at dyrene skal være sunne og friske og ha god kjønns- og aldersfordeling. Bestanden skal  også ha en passende størrelse i forhold til leveområdets biologiske bæreevne og ulempe ellers for samfunnet. På sikt skal grunneierne oppnå et optimalt utbytte sett i forhold til skadeomfang på private og offentlige eiendommer. 


Bestandsplanen tar hensyn til overordnede føringer i kommunal hjorteviltplan der et sentral mål er å redusere elgbestanden i tillegg til fellingsmål og bestandssammensetning. Det legges derfor opp til høy avskytning i planperioden. Det langsiktige målet er at det årlig skal felles mindre enn 30% av bestanden av elg før jakta. Dette samsvarer med en større studieundersøkelse «Nina-rapport 1043» som viser at felt elg ligger mellom 22-31% (snitt 26%) av elgbestanden før jakta starter. 


Som grunnlag for planarbeidet har det, i tillegg til overordnet hjorteviltplan, vært viktig å se på 
faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og følgende har derfor vært sentralt i planarbeidet.

 

  • Elgtelling Evenes/Tjeldsund 2022

  • Sett-elg data 

  • Felt elg data

  • Elgpåkjørsler/fallvilt

Bestandsplanområdet 

Et mest mulig presist anslag av elgbestanden er viktig for å kunne lage en god bestands- og avskytingsplan. Derfor er elgtellinga som ble gjennomført under gode forhold viktig for beregninga av bestanden. Sammen med data fra påkjørsler/fallvilt og sett/felt elg danner dette derfor grunnlaget for beregninga av den jaktbare høstbestanden av elg i planperioden.

Selv om det var gode forhold under elgtellinga er antall registrerte elg økt med 15% i beregningene som er gjort i bestandsplanen. I tillegg er det tatt hensyn til både faktisk felling, tildelinger og påkjørsler/fallvilt.

Disse forutsetningene er lagt til grunn i bestandsberegningen i planperioden:

  • Vinterbestanden av elg i Evenes/Tjeldsund er økt med 15% i forhold til elgtellinga.

  • Leveområdet for elgen er hele Evenes og Tjeldsund selv om elgen på vintertid samler seg i enkelte områder ut fra snøforhold og beitetilgang. 

  • Inn- og utvandringen av elg fra leveområdet er like stor.

  • Kjønnsfordelingen mellom kalver som fødes samsvarer med felling av kalver.

  • Det fødes 49% kukalver og 51% oksekalver som er gjennomsnittet av felte kalver for Evenes og Tjeldsund de 10 siste årene.

Kortsiktige og langsiktige mål i overordnet hjorteviltplan

Bestandsplanen tar utgangspunkt i de reviderte målene til den overordnede hjorteviltplanen for Evenes og Tjeldsund. Det er gjort noen justeringer som følge av endret metode for sett-elg registrering i 2018, samt at målene for vinterbestand og kalv pr. ku er justert som følge av elgtellinga i april 2022.

 

Tabellen nedenfor viser mål i den overordnede hjorteviltplanen for Evenes og Tjeldsund.

dd

Felt-elg

I de tre foregående planperiodene var faktiske felling slik som vist i diagrammet. For siste planperiode var det lagt opp til at 190 dyr skulle felles som ordinær kvote samt at det var satt av 15 ekstradyr til fordeling ved behov. Ved planperiodens slutt var det 2 dyr som ikke ble felt.  

I forhold til det som var planlagt i forrige planperiode er det felt en høyere andel av okser og færre andel ungdyr enn det som var intensjonen. Målet for ungdyr 1 ½ år og yngre var at det skulle utgjøre ca. 56% av total felling, mens det endte på 49% i Evenes. Tjeldsund hadde en høyere andel slik at snittet for begge kommunene ble 58% som er omtrent i tråd med målsettinga.

I Evenes var andelen felte okser eldre enn 1 ½ år i siste planperiode 49% mot målsettinga som var 40%. Tjeldsund felte en vesentlig lavere andel okser (30%) og for begge kommunen samlet ble det felt 36% okser eldre enn 1 ½ år som er rett under målsettinga.

Kjønnsfordelinga av felte elger var for Evenes i siste planperiode på 40/60 ho-dyr/hann-dyr. For begge kommunene ble en fordeling på 45/55 ho-dyr/hann-dyr.


I planperioden vil det tilstrebes en mer balansert sammensetning av felte dyr.


Sett-elg

Alle jaktlagene har fortløpende under jakta registrert sett-elg data i hjorteviltportalen. Her registreres data om varighet av jakta, antall jegere, totalt sett elg, antall ukjente dyr, antall voksne dyr fordelt på kjønn og antall kalver og dato for observasjonene. For felte dyr er det også registrert antall og kjønn på 1½ åringer. Sammensetninga for sett-elg i Evenes var slik som vist i figuren. Økninga i 2018 skyldes primært endret tellemetode.

Registrert sett-elg data fra jakta er et viktig redskap i forvaltningen av elg. Sammen med elgtellinga benyttes dataene for å beregne sammensetningen av elgstammen, fødselsrate og bestandsstørrelse. 


Andre relevante sett-elg data for Evenes er vist i figurene nedenfor. Målsettingen for denne planperioden vises også i figurene.

Det som er spesielt å merke seg er at andelen kalv pr. ku økte i 2021 og målsettinga er derfor endret fra 0,70 i forrige periode til 0,83 i denne perioden. Dette tallet er beregnet ut fra registreringer gjort under elgtellinga i 2022.   

Slaktevekter

Et mål i overordnet hjorteviltplan er å få opp vekten på både kalver og 1 ½ åringer. Som det fremgår av figurene over utviklingen av slaktevekter er den svakt nedadgående og er lavere enn målsettinga med unntak av kukalver. Vektnedgangen kan skyldes beitepress på vinteren da elgen i all hovedsak samler seg på Forra-halvøya og i området Evenes/Tårstad/Skar. 

Det legges opp til et høyt uttak av elg og det vil trolig redusere elgstammen med over 35% i løpet av planperioden. Dette vil bedre vinterbeite for elgen som på sikt skal bidra til økte slaktevekter.


Elgpåkjørsler

Et mål i forrige bestandsplan var å få ned elgpåkjørsler, og vil fortsatt være det. En viktig parameter for påkjørsler er snømengden som gjerne varierer fra år til år. Selv med stor elgbestand kan det likevel i snøfattige vintre være få elgpåkjørsler, mens det i snørike vintre med liten elgbestand kan være mange elgpåkjørsler.

Elgpåkjørsler i Evenes varierer og registreringer tyder på at det er redusert noe i forrige planperiode hvor spesielt 2020 var et år med få påkjørsler. Målet er å redusere antall påkjørsler og rydding av kratt langs veien, fartsreduksjon og lys/viltgjerder vil sammen med reduksjon av bestanden kunne bidra til færre påkjørsler.

Elgtelling

En kritisk parameter for størrelsen til elgstammen er tilgang på vinterbeite. I barmarksperioder og ved moderat snødybde (< 60cm) vil elgen bruke hele området og beitepresset vil bli jevnt fordelt. Straks snødybden overskrider ca. 60 cm trekker elgen ned mot de mer snøfattige områdene. Kystområdene er relativt snøfattige, mens innlandsområdene kan være til dels snørike. Det resulterer i at elgen migrerer fra innlands- til kystområdene. Under snørike forhold har derfor kyststrekninga en tett elgbestand med en tendens til opphopning av elg i enkelte områder som Forra og Evenes. 


Elgtellinga gir et viktig grunnlag i forvaltningen av elg og i april 2022 ble det utført elgtelling fra helikopter både i Evenes og Tjeldsund. Det er viktig at begge kommunene har telling siden det er en felles elgstamme som vandrer over kommunegrensene. Man ser av tellinga at størstedelen av elg samles i Evenes vinterstid selv om Tjeldsund har omtrent dobbelt så stort areal. Utover våren fordeler elgen seg i begge kommunene med kanskje en noe høyere tetthet i Evenes slik sett-elg pr. jegerdag tyder på. 

Det var gode forhold for telling av elg, men det er likevel å anta at en del elg ikke blir observert. Derfor er det i tallgrunnlaget fra elgtellinga lagt til 15% og vinterbestanden i Evenes og Tjeldsund er derfor beregnet til 451 dyr vinteren 2022.


Vurderinger 

Et godt anslag på bestandsstørrelsen er viktig for å lage en bærekraftig avskytingsplan. Planen må også ha en avskytingsprofil som bygger opp om målsettingene som ligger i planen. Utgangspunktet for vurderingene er overordnet hjorteviltplan sammen med faktagrunnlag som sett-elg, felt-elg, elgpåkjørsler samt elgtellinga i 2022. 
 

I forhold til overordnede mål i hjorteviltplanen ser bildet for Evenes slik ut med hensyn til dagens situasjonen, mål for perioden samt de langsiktige målene:

Simulering av bestand og avskyting

Med utgangspunkt i en felles elgstamme mellom Evenes og Tjeldsund er det laget en simulering av bestanden som bygger på den siste elgtellinga, påkjørsler/fallvilt samt bestandssammensetning. 

 

Ved å ta utgangspunkt i kommunenes tellende areal kommer man frem til en fordeling av avskytingen mellom kommunene. Her er det brukt en fordeling på 35% til Evenes og 65% til Tjeldsund som er for høy andel til Evenes ut fra tellende areal, men begrunnes i at sett-elg pr. jegerdag er høyest i Evenes.

Avskytingsplan 2022 - 2024

Ut fra vurderinger legges det opp til en avskytingsplan i bestandsplanområde som visst nedenfor. I forhold til simuleringen er det lagt til flere ekstradyr som kan tildeles i områder hvor forholdene ligger til rette for det.


 

 

 

 

 

 


Den totale fellingskvoten består av 241 dyr hvorav 30 er ekstradyr som bestandsplanstyret kan tildele som erstatning for skrapdyr kalv (mindre enn 50 kg) eller dersom forholdene ellers skulle tilsi det. 
Andelen okser 1 ½ år og eldre skal utgjør ca. 30% og andelen ungdyr ca. 56%.

Avskytingsprofil

I tillegg til å nå målene i overordnet hjorteviltplan er det et mål å ha en bærekraftig og produktiv elgstamme som er balansert i forhold til både sammensetning, utbytte for grunneierne, beitepress og elgpåkjørsler. Avskytningsprofilen som bestandsplanen legger opp til prøver å ta innover seg dette ved 

  • Høy avskyting i planperioden

  • Lavere okseavskytingen enn forrige planperiode

  • Felling av ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) skal utgjøre ca. 56% i planperioden

  • Felling av kalv kan årlig utgjøre inntil 40% av total felling

  • Økning i andel kyr som felles for å redusere produksjonen av kalver


I jaktsammenheng skal det i tillegg legges vekt på 

  • Prioritere avskytingen av svake og små dyr 

  • Ku skal ikke skytes fra kalv

  • I størst mulig grad spare store virile okser

  • Bestrebe seg på at fordelingen av hunndyr og hanndyr er balansert


En slik avskytingsprofil vil bidra til å nå målene i den kommunale hjorteviltplanen.


Bestandsplanområdet forplikter seg til å tilstrebe en fordeling av felt elg innenfor perioden som vist i tabellen. Kalver kan erstatte eldre dyr, men skal likevel ikke overstige 40% av årlig total tildeling. Ungdyr kan erstatte voksne dyr uansett kjønn, men kan overstyres av bestandsplanstyret dersom kjønnsbalansen blir urimelig. Med ungdyr forstås 1 ½ åringer, eldre kyr med en slaktevekt mindre enn 170 kg, samt eldre okser med totalt inntil 4 tagger og/eller med ei slaktevekt på mindre enn 180 kg. Dersom oksen har 4 tagger og veier mer enn 180 kg blir det ikke straffereaksjon, men dyret vil anses som voksen og reguleres mot senere års tildeling i planperioden. For hele planområdet tillates det at fellingen av inntil ett dyr pr. jaktfelt kan overføres fra ett år til et annet. Dette gjelder ikke for det siste året i planperioden.


Bestandsplanstyret vil tilstrebe årlig tildeling i henhold til avskytingsplanen, men kan justere tildelingen dersom forhold tilsier det. Det kan være justering både mellom valdene og justering i forhold avskytingsplanen. Det enkelte storvald vil også kunne justere valdets tildeling intern mellom jaktfeltene for å oppnå målene i bestandsplanen.
 

Eventuelle ekstradyr, utenom skrapdyr kalv, skal primært tildeles samtidig med den årlige ordinære tildelingen.


Reaksjonsbestemmelser

Hvert enkelt jaktlag er ansvarlig for at uttaket av elg er i samsvar med tildelingen og de føringer som ligger til grunn i bestandsplanen. Alle feilfellinger skal umiddelbart meldes leder i bestandsplanstyret. Feilskyting utover totalt tildelt kvote for bestandsplanområdet er straffbart i hht. Viltlovens § 48 og skal i tillegg rapporteres til kommunen.


Konsekvensene for feilfellinger vil variere, men skal i størst mulig grad ramme jaktlaget som foretok feilskytinga. Det vises forøvrig til egne regler som regulerer reaksjoner og tiltak som kan iverksettes ved feilskyting.


Fullmakt

Styret i Evenes bestandsplanområde er gitt fullmakt til å sende inn bestandsplanen for Evenes bestandsplanområde gjeldende for perioden 2022 – 2024 til godkjenning og til å inngå avskytningsavtale med Evenes kommune på vegne av storvaldene som inngår i planområdet.

bottom of page